Mi Ro

Det ligge yr i luftå og daggrys lette dis Den blåe timen svinne på blåe timars vis Og fuglane e stille, som fuglar ofta e når Moder Jord og Fader Himmel e uenige Eg skride gjønå lyngen og øve blaute myr Eg jompe øve bekken og skremme opp et dyr Det va 'kje intensjonen, men hjort e hjort og e naturligt nok litt folkasky og signe dei for det Mi ro Mi ro finne eg på snaufjellet, i lynghei og i tette skog Om spindelvev va kvitt gull med perle-dogget på, va skogbryn skattekammer i mårendemringå Og aldri har eg følt meg no' rikare enn ka eg gjør i stonnå mellom forrige natt og neste dag Mi ro Mi ro finne eg på snaufjellet, i lynghei og i tette skog Mi ro Mi ro finne eg på snaufjellet, i lynghei og i tette skog