Song Cover Image

Natten er din

STUDIO

Han våknet med en smak gammel fyll og kvalme. Kun atten år, men følte seg gammel og uten håp. Spriten ga en giftig trøst og varme, når det egentlig var hun han trengte. Han drømte og håpte, men endte bare i gråt. Bare henne hadde hjertet hans valgt, hun fløt i arterier og vener, og gjennom nerver i spenn. Men håpet ble knust med ordene som falt: «Nei, du er som en bror – og bare en venn.» I stormen sto han ensom, kald og våt, der solnedgangen skulle vært så fin. Han skrek mot Gud med en stemme av gråt: «Hvorfor elsker jeg ei som aldri vil bli min?» Gi meg en natt – bare henne og meg, en eneste natt før alt er forbi. Få kjenne varmen hennes inntil meg, og vise henne alt hun kunne fått i et vi. Gi meg en natt – jeg ber ikke om mer, en natt uten annet enn oss i våre sinn. Om morgendagen aldri finner meg der – gi meg en natt fri for tårer på mitt kinn. Men ingen svar. Regnet pisket ned. Han slo hendene i gjørma: «Svar meg, for faen, Gud!» Så ble det stille. Ikke håp, ingen fred. «Du finnes faen ikke!» skrek han ut. Ved gamlebrua så han hennes smil, så levende, så vakkert og så nært. Han ga full gass og lot det stå til, strakte armene mot det han hadde så kjært. Hun kom imot ham, vakker i et syn, han knuget henne inntil seg i en smerte så rå. Hans ord da bilen forlot veien som et lyn: «Jeg elsker deg, kjære – jeg elsker deg så.» Gi meg en natt – bare henne og meg, en eneste natt før alt er forbi. Få kjenne varmen hennes inntil meg, og vise henne alt hun kunne fått i et vi. Gi meg en natt – jeg ber ikke om mer, en natt uten annet enn oss i våre sinn. Om morgendagen aldri finner meg der – gi meg en natt fri for tårer på våre kinn. En jente går alene blant graver, og stanser ved en stein og et navn. Hun rydder litt løv og pynter i kvaler, en tåre faller stille i et smertefullt savn. Hun tørker tåren, snur seg og går. Tilbake ligger en bukett med silkebånd så fin, hvor disse enkle ordene står: **«Natten er din.»**