Vers 1: Jeg heter Anders Brackvang, og jeg er en artig kar. Spør du hva jeg driver, kan du få rake svar. Jeg husker jeg ble født, og min mamma ga meg deit. Hun ville jeg skulle vokse, og bli stor, og sterk, og feit. Refreng: Jeg ble så hoppende glad, for den deita hun ga. Så jeg danset rundt i ring, uten kofta, ingenting. Vers 2: Så vokste jeg oppover, til jeg ble en voksen mann. Og søkte etter kone, over hele same-land. Det gikk over fjell og myr, til jeg traff ei lita møy. Vi ramla inn i teltet, å vi hadde det så gøy. Refreng: Jeg ble så hoppende glad, for hun gjorde meg så glad. Så jag danset rundt i ring, uten kofta, ingenting. Vers 3: Så levde vi i synd og skam, i mange lange år. En annen mann har sagt i ord: “Man høster som man sår.” Jeg måtte søke trøst, og pastor Even var en bønn. Så etter fire måneder, tenk – da fikk vi oss en sønn. Refreng: Jeg ble så hoppende glad, for den gutten hun ga. Så jeg danset rundt i ring, uten kofta, ingenting. Vers 4: Men årene forsvant, og kjærligheten likeså. Selv om vi ble velsignet, med en sæisten–søtten små. Men kona hun ble sint, for jeg bara dreiv med dank. Så plutselig en dag, jeg i ræva fikk en skank. Refreng: Jeg ble så hoppende glad, for den skanken hu ga. Så jag danset rundt i ring, uten kofta, ingenting.
