
[Vers 1] Gudene rir ut på Bifrost klar, en bro av ild og levende var. Fra Åsgards haller farer de fort gjennom ni store riker, høyt og lavt. [Refreng] Vi reiser på regnbuen, følger tråden, Wyrds vev er stien vi går på. Hvert rike og hver sjel er bundet i veven, det én begynner, mottar de andre. [Vers 2] På Midgards marker strever menneskene, i Jotunheim trives jotnene. Men hvert gjerning og hvert ord er knyttet dypt i Wyrds store snor. [Refreng] Vi reiser på regnbuen, følger tråden, Wyrds vev er stien vi går på. Hvert rike og hver sjel er bundet i veven, det én begynner, mottar de andre. [Vers 3] Nornene spinner fortsatt under treet, fortid, nåtid, framtid – ingen er fri. Gudene selv må gå over spennet og kjenne draget av skjebnens vide plan. [Siste refreng] Vi reiser på regnbuen, følger tråden, Wyrds vev er stien vi går på. Ni riker snur på ett eneste mønster – alle liv, alle guder, alle stjerner stiller seg inn.

