Emotional Nordic cinematic male ballad, raw vulnerable tenor with rasp and depth, heartfelt storytelling, piano-driven with swelling strings and soft drums, melancholic yet hopeful, powerful build in final chorus [Verse 1] Du gikk på jobb, betalte regningene Stilte opp for de du elsket, hver en dag Lærte å være sterk, å holde maska på Ingen klager, ingen problemer, bare smil og ja [Chorus] Men inni deg, inni deg, det storma hele tida Du holdt alt inne, så lenge at du glemte hvem du var Nå er alt over, men bruddet var ikke det verste Det verste er at du ikke lenger vet hvem du er [Verse 2] Du smiler til kollegaer, kysser barna godnatt Tar deg av alt, som du alltid har gjort Men kroppen din roper, kort lunte og rastløs Søvnløse netter, tankekjør som aldri stopper [Verse 3] Du ser deg i speilet, men kjenner ikke fyren Øynene er tomme, smilet når ikke fram Du har vært en klippe, en støtte, en kriger Men krigeren blør, og ingen ser det han fant [Verse 4] Barna spør hvorfor pappa er så stille nå Du svarer «alt er bra», men løgnen koster dyrt Du vil være sterk for dem, som du alltid har vært Men hvordan lærer du dem å føle, når du selv har glemt? [Chorus] [Verse 5] Du husker gutten som lo høyt og drømte fritt Før verden sa at ekte menn ikke gråter Nå sitter han inni deg og banker på veggen Vil ut, vil leve, vil puste, vil være hel [Bridge] Og hva gjør vi menn da? Vi jobber mer, scroller mer Drikker mer, distraherer oss mer Flykter fra alt vi ikke tør å kjenne Mens det vi flykter fra styrer oss i stillhet [Breakdown] Men en dag blir smerten for stor til å skyve unna En dag må du stoppe, puste, kjenne etter Det er skummelt, det er vondt, men det er veien hjem Fra autopilot til å være mann på ekte [Final Chorus] Dette handler ikke om å bli myk Det handler om å finne tilbake til deg Få ro i kroppen, respekt for deg selv Slutte å leve på autopilot... Kom hjem til deg selv igjen... Kom hjem...
