[Intro – instrumental] Piano, akustisk gitar og svak pedal steel [Vers 1] De dro meg opp fra det kalde vannet, jeg hørte rotorene slå. Et sterkt lys skar gjennom mørket, og noen sa: «Du må holde på.» Jeg var redd og helt utmattet, jeg forsto knapt hva som hadde skjedd. Men rundt meg sto det mennesker, som ikke ville la meg være alene. Ambulansen ventet ved elva, blålysene blinket i natt. Jeg visste at noe måtte endres, for livet hadde stoppet opp brått. [Pre-Chorus] Og for første gang på lenge slapp jeg å late som jeg var sterk. Jeg kunne endelig si sannheten, om alt som hadde gjort så vondt. [Refreng] For etter Glomma kom en ny dag, etter mørket kom et lys. Jeg måtte møte alle spørsmålene, og finne ut hvor veien gikk. Legen sa: «Du skal ikke alene bære dette mer nå.» Og selv om døra lukket seg bak meg, var det en dør som hjalp meg å forstå. ⸻ [Vers 2] På sykehuset var det stille, men hodet mitt var fullt av bråk. De spurte hva jeg hadde følt, og jeg fant endelig mine ord. Jeg fortalte om de tunge dagene, om alt jeg hadde gjemt inni meg. Det var vanskelig å si det høyt, men noen satt og lyttet til meg. De sa at jeg trengte hjelp nå, at jeg ikke burde være alene. Så kom vurderingen fra legen, og jeg måtte bli der en stund. [Pre-Chorus] Det var ikke slik jeg hadde tenkt det, men kanskje var det akkurat det jeg trengte. Et sted hvor noen kunne passe på meg, mens jeg prøvde å finne fotfestet igjen. [Refreng] For etter Glomma kom en ny dag, etter mørket kom et lys. Jeg måtte møte alle spørsmålene, og finne ut hvor veien gikk. Legen sa: «Du skal ikke alene bære dette mer nå.» Og selv om døra lukket seg bak meg, var det en dør som hjalp meg å forstå. ⸻ [Instrumental break – pedal steel og gitar] ⸻ [Vers 3] På den lukkede avdelingen var dagene lange og grå. Men noen spurte hver eneste morgen: «Camilla, hvordan har du det i dag?» Jeg begynte sakte å forstå det, at hjelp ikke betyr at du har tapt. Noen ganger må du la andre holde deg oppe når du selv er svak. Jeg lærte å snakke om smerten, jeg lærte å si ifra. Og litt etter litt kom håpet, selv om det bare var et lite svar. [Pre-Chorus – bygger seg opp] For livet kan gå i stykker, men det betyr ikke at det er slutt. Noen historier trenger tid, før de finner veien videre. [Refreng – større] For etter Glomma kom en ny dag, etter mørket kom et lys. Jeg måtte møte alle spørsmålene, og finne ut hvor veien gikk. Legen sa: «Du skal ikke alene bære dette mer nå.» Og selv om døra lukket seg bak meg, var det en dør som hjalp meg å forstå. ⸻ [Bridge – helt rolig] Jeg ser tilbake på den natta, men jeg vil ikke bo der mer. Glomma renner videre mot havet, og jeg vil følge livet dit det skjer. Helikopteret kom fra mørket, men redningen stoppet ikke der. For menneskene som ventet etterpå viste meg at noen faktisk er nær. [Pause] Og hvis jeg en dag møter mørket, skal jeg huske hva jeg lærte da: Det finnes alltid noen å ringe, og jeg trenger ikke stå alene. ⸻ [Siste refreng – stort og følelsesladet] For etter Glomma kom en ny dag, og jeg fikk en ny sjanse igjen. Jeg trodde historien var over, men livet skrev et nytt kapittel. Jeg er Camilla, jeg står fortsatt, og nå tør jeg å si det høyt: Jeg trenger ikke være sterk alene, jeg kan be om hjelp når livet blir for tungt. For etter Glomma kom en ny dag, etter natta kom morgengry. Og selv om arrene alltid følger meg, skal de ikke bestemme hvem jeg blir. ⸻ [Outro – Camilla Rose alene, piano og gitar] Jeg husker lyset over Glomma… jeg husker hånden som kom ned. Jeg husker natta som forandret alt… men jeg husker også dette: Jeg er her. Jeg lever videre. Og historien min er ikke slutt. Piano fades out. ❤️
