[Sangtekst: Skygger av et hjem] Vers 1 Det var et hus av skygger, der lyset aldri møtte faren min, hvert ord et kutt i natten, hvert rammeverk et glass som brast igjen. Barndommens stumme rop druknet i støv og monotont bank, en rytme av fottrinn som til slutt ble til en konstant svart sang. Refrenget Jeg vokste mellom glasskår og frykt, jeg lærte å være stille, for stemmen som truet meg ble større enn hele livet jeg vil til. Ingen varme ord, kun kulde som krysser huden som en barriere, og i meg vokser stillheten til en mur jeg ikke rives ned av. Vers 2 Farens øyne var like kalde som avsverget stål, ordene hans veide tyngre enn alt jeg noen gang hadde målt. Trusler som klikker i rommet, som om livet var en kamp jeg måtte tvinge frem, hver skygge en potensiell fare, hver lyd et trusselbrev jeg må lese alene. Bridge Jeg lærte å puste mellom slagene, å telle døgn som om de var bøker jeg bladde i, og hver side ble et nytt slagmark, et sted jeg ikke får lov å hvile i. Vokser inn i voksenår, men barndommens lenker trekker i meg fortsatt, en ensom levetid med ansiktet vendt mot en vegg av angst og isolasjon. Refrenget Jeg vokste mellom glasskår og frykt, jeg lærte å være stille, for stemmen som truet meg ble større enn hele livet jeg vil til. Ingen varme ord, kun kulde som krysser huden som en barriere, og i meg vokser stillheten til en mur jeg ikke rives ned av. Vers 3 Solen skinner ikke på drømmer som aldri ble tillatt å vokse, jeg bærer skuldrene som en rusten kjede, hver dag en ny prøve å bestå. Voldens ekko følger meg gjennom rom jeg prøver å kalle hjem, og rundt meg vokser en by av masker jeg lærer å gå i som jeg ikke kjenner igjen. Outro Nå står jeg her, voksen og skjelvende, med en framtid som knaker i knærne, en kamp for å overleve i et land jeg ikke lenger kjenner. Angsten har fått et navn, sosial frykt som må møtes i stillhet, og jeg kjemper fortsatt for å finne en plass hvor jeg ikke er den mørke historien.
