[Verse 1] Vi var ikke som de andre, vi sto for oss sjæl. Drabanten var vår verden, sammen starta vi ferden. Farer rundt hver sving, vendetta og hat som aldri sov. Vi holdt sammen, brødre, i en skog av betonglov. [Chorus] Dette er til dem som falt i mørket, bror. Han som gikk sin vei, han som aldri ble stor. Han som kjempet, men tapte spillet sitt. Dette er til deg – vi bærer minner, stille i stein står navnet ditt. [Verse 2] Vi delte alt på bordet, delte livet som vi vant. Men tidene ble tunge, ingen visste hva som kom. En verden uten regler, der lojalitet ble knust. Vi prøvde stå oppreist, men alt ble til rust. [Verse 3] Frie som fengselsfugler, vi fløy for høyt. Vi drømte stort, men virkeligheten ble for drøy. Fryktløse, men blinde, vi så ikke langt frem. Vi hadde verden å vinne, men skjebnen ble for slem. [Chorus] Dette er til dem som falt i mørket, bror. Han som gikk sin vei, han som aldri ble stor. Han som kjempet, men tapte spillet sitt. Dette er til deg – vi bærer minner, stille i stein står navnet ditt. [Bridge] Brosjan på cella, håper friheten finner deg. Han med betongsko, i mørket tok du siste vei. Til de som ikke klarte mer, til dem som ble gravlagt. Vi husker deg for alltid – tiden er en tyv, jeg fikk aldri sagt takk. [Chorus] Dette er til dem som falt i mørket, bror. Han som gikk sin vei, han som aldri ble stor. Han som kjempet, men tapte spillet sitt. Dette er til deg – vi bærer minner, stille i stein står navnet ditt.
