[Intro] Det ble for tungt å bære alene, så nå prøver jeg å finne ro. Jeg håper lyset finnes der ute, selv om jeg ikke ser det nå. [Vers 1] Jeg har smilt når ingen visste, hvor vondt det egentlig var. Jeg har båret alt i stillhet, helt til kreftene tok slutt en dag. Angsten tok all plassen, de mørke tankene ble så store. Til slutt måtte jeg be om hjelp, for jeg klarte ikke mer alene. [Refreng] Én dag om gangen, ett lite skritt av gangen. Selv når hjertet mitt er tungt, finnes det et håp et sted. Jeg vil tro at solen kommer, selv etter den lengste natt. Jeg holder fast i livet, selv om veien er bratt. [Vers 2] Nå får jeg lov til å puste, uten å skjule hvordan jeg har det. Jeg trenger ikke være sterk, hver eneste time av dagen. Noen holder hånden min, og minner meg på å ikke gi opp. Kanskje er dette begynnelsen, på veien tilbake til meg selv. [Bridge] Tårene får falle fritt, jeg trenger ikke gjemme dem. Det er lov å være sliten, det er lov å be om hjelp. Jeg er mer enn de mørke tankene, mer enn frykten som følger meg. Et lite håp lever fortsatt, og jeg velger å holde fast i det. [Siste refreng] Én dag om gangen, ett lite skritt av gangen. Selv når hjertet mitt er tungt, skal jeg prøve én dag til. For kanskje venter lyset, rett bak neste sving. Og kanskje finner jeg igjen den jeg en gang var. [Outro] Jeg vet at veien er lang, men jeg går den ikke alene. Én dag om gangen… helt til lyset finner meg.
