Hun var aldri gal

Vers 1 Hun satt i stillhet, stemmen låst En pille for hvert rop hun har forrådt Serotonin som skjold mot dypet Men porten åpnes med soppens blikk Hun trodde hun hadde stengt alt inne Men speilene vet hvor det renner Drømmene river, tankene drypper Alt som var dødt har begynt å skinne Refreng ⚡ Feilkalibrert portal Hun falt gjennom virkelighetens skall Med et hjerteslag i revers ser hun seg selv – men alt er galt ⚡ Hun roper uten lyd i et univers som blør Feinschmecker av mørket Det var aldri ment å gå så dypt Vers 2 Hun var INFJ, arkitekt av sjeler Men nå er arkivene i brann Hver følelse et dyr med kjetting Hun prøver å roe dem med tankens sang Antipsykotisk demper lyset Men skyggene visker bak lukkede dører “Vi venter, vi venter… du har kjent oss før” Hun hvisker tilbake: “Jeg vet det… jeg tør” Bro Hun flyter i et rom av stemmer Ting hun aldri har sagt Ser seg selv fra taket Mens kroppen strammer tak Et kaleidoskop av skam Av morens gråt og fars fravær Alt kommer tilbake i en evig jævla loop av "vær ærlig" Refreng (reprise) ⚡ Feilkalibrert portal Hvor sår blir til symbol Hun spiser lys og kaster opp skygger og ber om nåde i et system hun bygget selv ⚡ Et siste blikk i speilet Alt snurrer i spiral Hun ser: hun var aldri gal Bare i feil dimensjon for sin sjel Outro (talt, nærmest ASMR-aktig visking over reverb og baklengs synth): “Du trodde du kunne helbrede deg selv med gift... Men vi var her hele tiden... Bak smilet... bak pillene... Og nå kjenner du oss ved navn.”