Ho «Tartar» kom med svarte segl, fra England over hav, med kanonrekker lang og brei, ho trua Bergen by. Men norske båtar små og lett, i skjergarden lå på vakt, dei visste kor dei skulle slå, i tronge sund med takt. Hei, hiv og hoi, i skjergardsleia! Kanonbåt gir krut og eld! Hei, hiv og hoi, for Noregs ære! Fregatten måtte vike – seier vår i kveld! Premierløytnant Bielke gav kommando, kanonjoller i rad, dei skaut mot «Tartar» brei og stor, og trefte mann og mast. Kaptein Bettersworth han fall, med tolv av mannskapet sitt, medan fem nordmenn gav sitt liv, for fedrelandet sitt. Hei, hiv og hoi, i skjergardsleia! Kanonbåt gir krut og eld! Hei, hiv og hoi, for Noregs ære! Fregatten måtte vike – seier vår i kveld! I Vatlestraumen stod dei fast, i over ein time lang, med ramsalt hav og kanonsmell, og krutrøyk tett og trang. Til slutt måtte fienden snu, og stikka nord i flykt, med skadd og lekkasje i skrog, slik endte denne strid. Hei, hiv og hoi, i skjergardsleia! Kanonbåt gir krut og eld! Hei, hiv og hoi, for Noregs ære! Fregatten måtte vike – seier vår i kveld! Så minnes me den 16. mai, då småbåt slo det store, og norskekysten viste fram, si styrke og sitt mot. For kvar ein sjømann syng i kor: – I trongt farvatn vinn me! Med kanonbåt og vilje sterk, står Noreg fast til sjøs! Hei, hiv og hoi, i skjergardsleia! Kanonbåt gir krut og eld! Hei, hiv og hoi, for Noregs ære! Fregatten måtte vike – seier vår i kveld!
