Camilla Rose Vers 1 Jeg sto foran verden, med et smil som skjulte alt. Ingen kunne se hvor tungt det var, bak ordene jeg sa. Jeg prøvde å være sterk, slik jeg alltid hadde vært. Men noen dager blir for tunge, selv for et håpefullt hjerte. Refreng Når tårene kom, kunne jeg ikke holde dem igjen. De falt som stille regn, i en natt som aldri tok slutt. Når tårene kom, sa de mer enn ord kan si. Om alt jeg hadde båret, helt alene inni meg. Vers 2 Det finnes stunder i livet, der man mister litt av seg selv. Og veien virker lengre, enn den gjorde før. Man leter etter lyset, gjennom skyer som er grå. Og håper at morgendagen, vil bli litt lettere å gå. Refreng Når tårene kom, kunne jeg ikke holde dem igjen. De falt som stille regn, i en natt som aldri tok slutt. Når tårene kom, sa de mer enn ord kan si. Om alt jeg hadde båret, helt alene inni meg. Vers 3 Men midt i det mørkeste mørket, kan et lite lys bli tent. Av en hånd som holder fast, når man trenger det som mest. For ingen skal måtte kjempe, hele veien alene. Vi trenger hverandre, mer enn vi ofte tør å si. Bridge Hvis du kjenner deg igjen, i det jeg synger nå. Så vit at du ikke er alene, selv om det kan føles sånn. For bak mange smil finnes historier, som ingen andre helt ser. Og noen av de sterkeste menneskene, er de som reiser seg igjen. Siste refreng Når tårene kom, fant jeg styrke i å være ærlig. For noen ganger begynner håpet, der man minst forventer det. Når tårene kom, fant jeg veien tilbake igjen. Og lærte at et knust hjerte, også kan bli helt. Outro Når tårene kom… fant jeg styrken igjen… Når tårene kom… begynte veien hjem…
