Extremely dark despairing Nordic ballad, raw broken male vocal heavy with guilt and emptiness, deep rasp and pain, minimal dark piano, cold distant strings, oppressive atmosphere, heavy fatherly guilt and self-loathing [Verse 1] Du gikk på jobb, betalte regningene Stilte opp for alle, knuste deg selv Lærte å være sterk, å aldri vise smerte Mens noe inni deg langsomt sluttet å leve [Chorus] Nå er det bare svart. Et hull uten bunn Du mistet deg selv, og barna merker det nå Forholdet er dødt, men det er ikke det som tynger mest Det er at du ikke engang er der for dem lenger [Verse 2] Du smiler til dem, kysser pannen om kvelden Men øynene er tomme, og de ser det «Pappa, hvorfor er du så stille?» Du svarer «alt er bra», mens løgnen kveler deg [Verse 3] De roper på pappa, men pappa er fraværende Et skall som sitter der, men ikke er til stede Du vil holde dem tett, men armene er numne Hvordan skal de lære å føle når du selv er død inni? [Verse 4] Du ser frykten i deres små øyne Når lunteten din blir kort og stemmen kald Du hater deg selv for hvert ord som glipper Men kan ikke stoppe – autopiloten styrer alt [Verse 5] Om natta ligger du våken og tenker På hvordan du svikter dem mer for hver dag De fortjener en far, ikke bare en skygge Men skyggen er alt som er igjen av deg [Bridge] Du jobber mer, scroller mer, drikker for å døve Alt for å slippe å kjenne skylden som brenner Barna vokser opp med en far som er borte Mens du langsomt forsvinner i stillhet [Breakdown – lavt og knust] Tilgi meg… Jeg er her, men jeg er ikke her Jeg elsker dere, men jeg kan ikke vise det Jeg er så jævla tapt, og dere merker det Men jeg vet ikke hvordan jeg skal komme tilbake… [Final Chorus – svak, knust, nesten hviskende] Dette handler ikke om å bli myk Det handler om at jeg har mistet alt Ingen ro, ingen meg, ingen far til dere Bare svart… Bare autopilot… Til jeg forsvinner helt…
