[Intro – snakkende, forvirret, nesten som noen stopper opp midt i lunsjen] Hva snakker du om, Bjørn? Hæ? Røkalaks igjen? Fra reinsdyr? Bjørn… det der gir jo faen ikke mening. [Vers 1 – rap / bygdehumor-flow] Bjørn kommer inn med lua på snei, sier “hør her gutta, jeg har en vei.” Reinsdyr på Vidda, røykhus i rad, røkalaks-planen, den gjør ham så glad. Men laksen er fisk, og rein er et dyr, nå står hele rommet og mister styr. Han peker mot nord som en profet i røyk, mens alle bare tenker: “Dette her er løgn og tøys.” [Pre-Chorus – stigende, komisk dramatisk] “Gi meg tjue tusen, så fikser jeg alt, ekte viddevarer, røkt og salt!” Men ingen vet hva han mener nå, Bjørn bare nikker og fortsetter å gå. [Refreng – allsang, dumt fengende] Hva snakker du om, Bjørn? Jævla røkalaks igjen! Reinsdyr-røklaks, hæ? Det går jo ikke, min venn! Hva snakker du om, Bjørn? Har du røyket bålet selv? Laks fra rein på Vidda, nå har praten gått til helv! [Vers 2 – mer energisk, nesten Eminem-bygdekaos] “Nei, men hør nå, det er fisk, vet du!” sier Bjørn mens han peker på skoen sin. “Jeg har masse rein på hytta mi, og hytta ligger langt forbi!” “For jeg er jo fra Vidda!” roper han høyt, mens kaffen blir kald og stemninga sprøyt. Han banker i bordet med selgerblikk, som om røkalaks-rein er trygg butikk. [Bridge – dramatisk, nesten folkemusikk-parodi] På Vidda går reinen med laks i munn, Bjørn har sett det i midnattens stund. Røyk fra pipa, penger i sekk, tjue tusen kroner, så er tvilen vekk. [Refreng – større, med rop i bakgrunnen] Hva snakker du om, Bjørn? Jævla røkalaks igjen! Reinsdyr-røklaks, hæ? Det går jo ikke, min venn! Hva snakker du om, Bjørn? Har du røyket bålet selv? Laks fra rein på Vidda, nå har praten gått til helv! [Outro – snakkende, alle ler] Bjørn… du kan ikke bare si “Vidda” og tro at alt blir sant. “Gi meg tjue tusen,” du liksom. Nei, Bjørn. Nei. Men… den sangen der? Den kjøper vi.
