This Song isn´t from me neither from an AI (ok, they helped me for bringing the Lyrics in line) it´s from a Bard called Harald Foss. I like the Original Song, but want to give it a push. This Song tells a Story about 1066 and the last Battle at the Stamford Bridge, for history known as the end of viking age. Harald Hardråde is fallen there and with him a lot of norwegian Vikings. You can hear here the Original Song: https://www.youtube.com/watch?v=5YzEA_uQBg4&list=RD5YzEA_uQBg4&start_radio=1 [The Language is in Norrønt (old norwegian)] (Vers 1) «Hør, Harald Sigurdsson, på drømmene og tegnene til bror Olaf. Ditt sinn er opptatt av makt; stil det nå, ellers vil du gå en ond vei.» Höyr ikkje på Toste Jarl, som eggjar til Englands å fare. «Tord hadde ein underleg draum,» og ille tydde draumane mange. (Vers 2) På våren i seksogtjue, ei ferð vart førebudd. Ein maktglad konge i Noreg rådde, og leidang baud ive landet. Eit hundre og fem og nitti skip mot Orknøy-jarlen dei sigla vest. Og Torfinn Jarl sine sønner last eit hundre fleire langskip. (Refrain) Og ingen visste skjebna som der venta, i solen over Englandssletta. Ei bru av tre, ei bro av stål, vart nordmannkongens skjebnested. Ved Stanford Brua. (Vers 3) Kom dei fram til Jorvik by, det fyste slaget gnydde. Jarlen Muru-Kåre fall, og Valtjov Jarl han flydde. Harald og Toste stormet fram, men Valtjov Jarl han til dei svor: «De riddara av kongens bord dei møter dere ved Stanford Brua!» (Vers 4) Harald og Toste, brynjelause, dei gange neste dag. Då langt der ute soli blenkte i hjelm og brynjer mange. «Englandskongen visst det er! Eg kjenner Thingmannalid sine klær.» Nordmannahæren rådvill er, dei stansa ved Stanford Brua. (Refrain) Og ingen visste skjebna som der venta, i solen over Englandssletta. Ei bru av tre, ei bro av stål, vart nordmannkongens skjebnested. Ved Stanford Brua. (Vers 5) Kom dei på det råd: «La alle saman fylke!» Medan Styrkår rei til skipi ned, det snøggaste han kunne. Men for å vinna tid om senn, så bad dei Tjodolv sterke enn at han må stansa kongens menn der ute på Stanford Brua. (Vers 6) Og lenge heldt han Tjodolv stand mot Angelsaksarkongen. Men undan til med spjot dei stakk, så var dei over komne. Då andre slaget i ofse rann, medan Øystein og Styrkår og alle mann frå skipi dei sprang for å nå fram i tide til Stanford Brua. (Vers 7) Harald fram for fylkingen gjekk og hogg til både kantar! Då flaug ei grågås-fjærkledd pil – vart nordmannkongens bane. Då Øystein og Styrkår dei kom fram, fullt kledd i brynjer, alle mann, av slit og sprang, knapt sloss dei, i bakken ved Stanford Brua. (Vers 8 – Avslutning) Så gjekk det til at Vilhjelms menn, fra Frankariket, makta vann. Og Norrønalletingsretten fall, ut der ved Stanford Brua. Ei bru av tre, ei bro av stål, vart enden på ein saga. Ved Stanford Brua.
