Gjennom hver en storm er du min strand, mamma … mitt evige land. Du har blikk som ser gjennom regn og vind, en stille styrke dypt der inne i ditt sinn. Du nynnet med en fin ro, når alt datt i hop, og sydde sammen hjertet mitt, gang på gang, mamma.. Hvert eneste sår jeg bar på i meg, lærte du å få gro igjen. Da jeg var for redd til å våge, å gå,, hvisket du: «elskling, bare reis deg – og fly av gårde nå». Du er klippen denne elva går til, det tryggeste stedet jeg noensinne vil. I de beste dager, i de mørkeste år, holder du meg fast når problemer er tårn. Mamma, du er kjærligheten i meg, ja … kjærligheten i meg. Første gang hjertet mitt banket så fort, så du det glitre, du visste det var gjort. Smilte og sa: «kjære, la det få skinne», Første gang det knuste, sto du der inne. Du dømte meg ikke, bare holdt meg nær, tørket tårene bort og sa: «du lærer det her». Du ber aldri om ære, aldri om pris, Din godhet blomstrer, den er helt gratis, gir og gir med hjertet, og stille smil. Min mor, honn é super-snill. Du er klippen denne elven går til, det tryggeste stedet jeg noensinne vil, I de gyldne dager, i den svarteste natt, holder du meg oppe med kjærlighetens kraft. Mamma, du er lyset i meg, åh … kjærligheten i meg. Gode tider, tunge år, du har alltid vært helt rå. bærer meg, når jeg ikke klarer stå. Din kjærlighet falmer aldri bort, den går i blodet mitt, den går i hvert ord. Og hvis jeg en dag bygger noe som står, vet hvert eneste bord, ble formet av deg, av bitene inni meg. Du er klippen denne elven går til, et fyrlys som leder meg trygt der jeg vil. Hvert hjerteslag bærer navnet ditt, du er mitt vern, mitt håp, mitt lys. Mamma … du er kjærligheten i meg, ja, mmm … kjærligheten i meg. Alltid her … alltid nær … mamma … min stille bønn, du er kjærlighet … kjærlighet … i meg.
