Første Gang Vi Smeltet

[Vers 1 – Lavt, pulserende, nesten hviskende] Jeg åpner døra før du banker Du står der med universet i håret Øynene dine sier mer enn navnet ditt Og kroppen min husker deg før vi har rørt Tida stanser i dørkarmen Verden holder pusten i ti sekunder Du ler og sier “hei” Men hjertet mitt svarer først [Refreng – eksplosivt, storslått, flammer og glitter] 🔥 Første gang vi smeltet, alt falt på plass To sjeler i brann, i et kroppslig kompass Du var ikke fremmed – du var hjem Og jeg ropte stille: “Nå finnes vi igjen!” 🔥 [Vers 2 – litt mer rytme, som om hjertet tikker] Du tar av deg skoene Men du kler ikke av deg deg For jeg har allerede sett deg naken I alle lag av det du er Vi snakker ikke om været Vi snakker med hender Og hver berøring sier: "Endelig." [Refreng 2 – mer psykedelisk, ut i galaksen] 🌌 Første gang vi smeltet, tiden knakk Vi falt sammen som stjernestøv og ble ett i et knakk Dine drømmer falt inn i mine Og jeg ble din – i mitt eget navn 🌌 [Bro – progressiv, instrumental + spoken word i bakgrunnen] “Jeg så deg før jeg møtte deg Jeg kjente deg før jeg visste hva hjertevarme betydde Jeg bar deg i skyggene mine Nå lyser du i taket på rommet mitt.” [Finale – stille begynnelse, så full trøkk og tåre i stemmen] Det var første gang vi smeltet… men ikke siste. For kroppen din skrev seg inn i min rytme Og stemmen din bor under huden Og døra? Den står fortsatt åpen. Fordi vi aldri lukket den.