Myrøya... That's what the island is called. It was my friend Erik and me. We were nineteen. We didn't believe in trolls. Sure...we knew the stories. That they could smell humans. Even tell what faith you belonged to. Some said they ate people. Others said they took them alive. And the old folks said trolls killed Christians when no one was watching. But stories are stories. And now I'm going to tell you mine. It was a Friday in late June. We took my father's little boat out onto the fjord. A tent. Beer. Liquor. Everything we needed, or so we thought. We pitched the tent down by the water. Got a fire going. Drank. Smoked. Talked shit until late into the night. It was a good evening. I remember that. Erik was in a good mood. So was I. Old men tell the stories. Young men laugh. No one believes in Myrøya until they stand there themselves. Old men tell the stories. Young men laugh. No one believes in Myrøya until they stand there themselves. When I think back on it now... what the fuck were we doing out there? But...yeah... that's how it was. It was already morning when it happened.We were hungover as hell. Dry mouths. Heads pounding. We walked over to the edge of the woods, by the bog, to take a piss. Our piss was probably flammable, considering how much we'd had to drink the night before. Then we heard something among the trees. We looked into the woods. Then at each other. Laughed a little. Nervously, you know. Nothing. Then I saw something move. Then something else. Further in. And then... we understood. Old men tell the stories. Young men laugh. No one believes in Myrøya until they stand there themselves. Old men tell the stories. Young men laugh. No one believes in Myrøya until they stand there themselves. Big. Bigger than I'd ever imagined from the stories we'd heard. And their faces...big, ugly, grotesque faces. Sick eyes. Completely black. Thick, rough skin. Almost like an elephant's. Imagine that. Hungover. Your pants still open. Still a virgin, I think.And creatures from the stories you've laughed at your whole life... suddenly come charging straight at you. I've never been that scared in my life. I went ice-cold. Couldn't say a word. Couldn't move. Completely paralyzed with fear. Erik started crying. He backed away, slipped in his own piss on the wet rock and went straight down. And me...I just stood there. Frozen. Couldn't move. Seconds felt like minutes. Then the adrenaline hit. And after that...everything was instinct. Old men tell the stories. Young men laugh. No one believes in Myrøya until they stand there themselves. Old men tell the stories. Young men laugh. No one believes in Myrøya until they stand there themselves. I've hunted bear with my father. I've been scared before. Of course I have. But this... no. There's no comparison. Not even close. I ran. Erik got back on his feet and ran after me. I could hear him behind me. He was shouting something. I never caught what it was. The boat, maybe. Then I heard trees coming down. Several of them. Behind us. Closer. Closer. After that, I don't remember thinking at all.I thought I was going to die. All I could see in my mind was the little cove we'd found the night before. And the boat. Old men tell the stories. Young men laugh. No one believes in Myrøya until they stand there themselves. Old men tell the stories. Young men laugh. No one believes in Myrøya until they stand there themselves. I threw myself aboard. Untied the boat. Pulled the starter cord. Nothing. Again. Nothing. I couldn't see Erik. I said fuck the engine. Pushed the boat out and started rowing. I rowed like hell. Just kept rowing. Away from the island. I rowed until my hands were bleeding. I never looked back. And Erik... he stayed out there. ------------- [Intro] Myrøya. Det er det øya heter. Det var kompisen min, Erik, og meg. Vi var nitten år. Vi trodde ikke på troll. Jo da... vi kjente historiene. At de kunne lukte mennesker. Til og med hvilken tro du hadde. Noen sa de spiste folk. Andre at de tok dem levende. Og de gamle sa at troll drepte kristne når ingen så. Men historier er historier. Og nå skal jeg fortelle min. [Verse 1] Det var en fredag sent i juni. Vi tok den lille båten til faren min ut på fjorden. Telt. Øl. Brennevin. Alt vi trengte, trodde vi. Vi slo opp teltet nede ved vannet. Fikk fyr på bålet. Drakk. Røykte. Pratet piss til langt på natt. Det var en fin kveld. Det husker jeg. Erik var i godt humør. Det var jeg også. [Chorus] Gamle menn forteller. Unge menn ler. Ingen tror på Myrøya før de står der selv. Gamle menn forteller. Unge menn ler. Ingen tror på Myrøya før de står der selv. [Verse 2] Når jeg tenker tilbake på det nå... hva faen skulle vi ut dit for? Men... ja... sånn var det. Det var allerede morgen da det skjedde. Vi var bakfulle som faen. Tørre i kjeften. Vondt i hodet. Vi gikk bort til skogkanten, ved myra der, for å pisse. Pisset var sikkert brannfarlig med tanke på hvor mye vi hadde drukket kvelden før. Da hørte vi en lyd inne mellom trærne. Vi så inn mot skogen. Så på hverandre. Lo litt. Sånn nervøst, du vet. Ingenting. Så så jeg noe bevege seg. Så noe til. Lenger inne. Og så... da skjønte vi. [Chorus] Gamle menn forteller. Unge menn ler. Ingen tror på Myrøya før de står der selv. Gamle menn forteller. Unge menn ler. Ingen tror på Myrøya før de står der selv. [Verse 3] Store. Større enn jeg hadde forestilt meg ut fra historiene vi hadde hørt. Og ansiktene... store, stygge, groteske ansikter. Syke øyne. Helt svarte. Tykk, grov hud. Nesten som på en elefant. Tenk deg det. Bakfull. Buksa fortsatt åpen. Fortsatt jomfru, tror jeg. Og skapninger fra eventyrene du har ledd av hele livet... kommer plutselig løpende rett mot deg. Jeg har aldri vært så redd i hele mitt liv. Jeg ble iskald. Klarte ikke å si et ord. Klarte ikke å røre meg. Helt lammet av skrekk. Erik begynte å gråte. Han rygget unna, skled i sitt eget piss på det glatte berget og gikk rett i bakken. Og jeg... jeg sto bare der. Helt låst. Klarte ikke å røre meg. Sekundene føltes som minutter. Så slo adrenalinet inn. Og etter det... gikk alt på instinkt. [Chorus] Gamle menn forteller. Unge menn ler. Ingen tror på Myrøya før de står der selv. Gamle menn forteller. Unge menn ler. Ingen tror på Myrøya før de står der selv. [Bridge] Jeg har jaktet bjørn med faren min. Jeg har vært redd før. Klart jeg har det. Men dette... nei. Det går ikke an å sammenligne. Ikke i nærheten. [Verse 4] Jeg løp. Erik kom seg opp og løp etter meg. Jeg hørte ham bak meg. Han ropte noe. Jeg fikk aldri med meg hva. Båten, kanskje. Så hørte jeg trær gå over ende. Flere. Bak oss. Nærmere. Nærmere. Etter det husker jeg ikke at jeg tenkte. Jeg trodde jeg skulle dø. Alt jeg så for meg var vika vi hadde funnet kvelden før. Og båten. [Chorus] Gamle menn forteller. Unge menn ler. Ingen tror på Myrøya før de står der selv. Gamle menn forteller. Unge menn ler. Ingen tror på Myrøya før de står der selv. [Breakdown] Jeg kastet meg om bord. Løsnet fortøyningene. Dro i startsnora. Ingenting. En gang til. Ingenting. Jeg så ikke Erik. Jeg ga faen i motoren. Dyttet båten ut og begynte å ro. Jeg rodde som faen. Bare rodde. Vekk fra øya. Jeg rodde til hendene blødde. Jeg så meg aldri tilbake. [Outro] Og Erik... han ble igjen der ute. [Chorus] Gamle menn forteller. Unge menn ler. Ingen tror på Myrøya før de står der selv. Gamle menn forteller. Unge menn ler. Ingen tror på Myrøya før de står der selv.
0/500