Vers 1 De ensomme sjeler kan falle så fort Vi andre vi dveler ved valg som ble gjort Jeg teller i tristhet og vet hvem det er Jeg teller i visshet du er ikke her Vers 2 For brått ble det stille Et sete står tomt Forstår at du ville Men syns det var dumt En vei full av svinger Kom stadig en ny Med brokne vinger Så vrient å fly Refreng Når natten er på sitt mørkeste Er tankene tunge å bære De burde jo deles med andre Men det er lettest å la det være Vers 3 Du rodde uten årer og kjørte uten ratt Vi gråt våre tårer Da du sa god natt De vansker du møtte Formørket ditt sinn Vi ønsket å støtte Men slapp ikke inn Refreng Når natten er på sitt mørkeste Er tankene tunge å bære De burde jo deles med andre Men det er lettest å la det være Vers 4 Du levde i troen Det skulle bli bra Til slutt fant du roen Du valgte å dra Kapteinen for gjengen Han gikk av sin vakt Så ensomt i sengen Der ligger din drakt Refreng Når natten er på sitt mørkeste Er tankene tunge å bære De burde jo deles med andre Men det er lettest å la det være Vers 5 Jeg gikk i din lære Du var som en bror Som deg vil jeg være Når jeg skal bli stor Til lykke på ferden Hvor enn den skal gå Den beste i verden Har reist fra oss nå Refreng Når natten er på sitt mørkeste Er tankene tunge å bære De burde jo deles med andre Men det er lettest å la det være Vers 6 Når jeg stille blunder Da kommer et savn Av smilende stunder som bærer ditt navn Umulig å glemme Den beste av menn Får aldri mer klemme Min vakreste venn Får aldri mer klemme Min vakreste venn Refreng Når natten er på sitt mørkeste Er tankene tunge å bære De burde jo deles med andre Men det er lettest å la det være Men det var lettest å la det være Ja, det var lettest å la det være
