Kanske vil forgå denne fryktelige Dag i denne fagre Sommer etter et tungt År. Men engang vil du komme, det véd jeg visst, når du fra Sykehuset utskrevet blir sist. Jeg sitter her med Barn og Hund og selv så svak av egen Sykdoms Stund, i Bobil her ved Stavanger står. Gud styrke oss på all den Vei vi går. Så blir jeg frisk og reiser hjem igjen, der venter du til jeg får se deg, min Ven. Og venter du histoppe, vi møtes der, da samles vi i Fred, min Mann, min Kjær __________________ English translation: Perhaps this terrible day will pass away in this fair summer after a heavy year. But one day you will come, that I know for sure, when you are finally discharged from the hospital. I sit here with child and dog, and I myself so weak from my own time of illness, in the motorhome here by Stavanger I stay. God strengthen us on all the road we walk. Then I shall be well and travel home again, there you will wait until I may see you, my friend. And if you wait up there, we shall meet there, then we will be united in peace, my husband, my dear.
