Hvilke dager kommer og hvilke dager går, dagene blir alltid som de blir. Ikke alltid like lett å forstå, da innholdet som oftest ikke likner på gårsdagen. Tøyler frykten her og nå så godt det går, for om jeg lykkes eller ikke i denne dag, vet at min egen dom (dom) nådeløst oppdages i morgendagen. Alle morgendager har svaret på enhver gårsdag, så svaret vil alltid komme i den nye dag. Hvorfor kan ikke morgendagen da være dagen i dag, slik at svaret dukker åpenbart opp. Tøyler forståelsen her og nå så godt det går, prøver å forstå hvorfor dagen er som den er, vet at min egen forventning er nådeløs vond (vond) i morgendagen. Hvordan dagen går kan jeg ikke bestandig forstå, får samle tilstrekkelig med mot. Finne en lysende glød et eller annet sted, hvor denne dag kan takles. Tøyler og kjemper i hver eneste dag så godt det går, finner alltid andre som også kjemper. Alle kjemper for å finne veien, skiltene er utydelige og forvirrende. Gjenkjennelse oppdages blant hverandre, hver gang vi samles rundt leirbålet og alle har samme usikkerhet for egen dom i alle morgendager.
