Vers 1 Jeg gikk alene gjennom mange år, med spørsmål ingen kunne gi meg svar. Jeg lette etter røtter, lette etter spor, et savn som alltid bodde dypt i mitt hjerte. Telefoner, brev og mange lange steg, jeg nektet å gi opp det som ventet meg. Så kom et lite håp en stille dag, og plutselig begynte alt å falle på plass. Refreng Et svar i mørket, et lys som fant meg, etter alle årene på leting etter deg. Noen rakte ut en hånd da veien var for lang, og åpnet døren til en ny begynnelse en gang. Nå vet jeg hvem jeg er, og hvor jeg hører til, selv om veien hit var bratt og tung iblant. Et svar i mørket ble til håp igjen, og kanskje kan vi bygge en familie til slutt. Vers 2 En melding kom, den varmet mer enn ord, et nytt kapittel åpnet seg på jord. Vi deler blod, vi deler livets spor, selv om årene har skilt oss fra hverandre. Mange brikker falt på riktig plass, gamle historier fikk en ny kontrast. Jeg bærer ikke sinne, bare håp, for framtida er større enn det som en gang var. Bro Ingen kan ta fra oss det vi fant, selv om veien hit var lang og vanskelig. Et lite håp kan vokse seg så stort, når hjertet tør å tro på morgendagen. Siste refreng Et svar i mørket, et lys som fant meg, etter alle årene på leting etter deg. Noen rakte ut en hånd da alt var tungt, og viste at et mirakel kan begynne stille. Nå går jeg videre med hodet hevet høyt, med familien litt nærmere enn før. Et svar i mørket ble til håp igjen, og denne gangen slipper jeg det aldri mer. Outro Jeg fant et spor… jeg fant et håp… og reisen har bare så vidt begynt. ❤️
