Kverulanten Kjetil (på Hamar-dialekt) 🤠 Vers 1 Borti gata kjem Kjetil gå'n, har ei meining om absolutt alt som står på. "Nei, slik ska itte skru den skrå'n, je sa det i fjor, men ingen ville høre på!" Sitte på kroa med kaffekopp varm, vifter med arma og lager litt larm. Om sola skin eller regnet det fell, Kjetil har svar før du spør'n sjøl. Refreng 🎶 Åh, Kjetil, du må da gi deg litt! Du har rætt i går og rætt i ditt. Du kan krangle om snø, om vind og om vær, og om pølsa er lang nok her. Kjetil, du æ en egen kar, finn feil der ingen andre har. Men når kvelden kjæm og latter'n går, er du den vi savner når du itte står der og rår! 🎶 Vers 2 "Den traktorn går itte som'n ska," seier'n tel nabo'n med lua på snei. "Je hadde gjort det på ein heilt anna måte," mens'n sjøl står og glømmer att verktøykassa si. Om hockey, fiske og politikk, Kjetil har svar på hvert et stikk. Ingen får siste ord så lett, for Kjetil har alltid et svar på slett. Bridge Men bak all krangling og rare ord, står en kamerat med hjertet stort. Han møter opp når dagen blir grå, og hjelper tel før du rekker å spørre om nå. Siste refreng 🎶 Åh, Kjetil, fortsett som du er, du lager liv og god atmosfær'. Litt kverulant og sta som få, men det er derfor vi liker deg så. Så løft opp koppen, skål og smil, for Hamar har sin egen stil. Og så lenge Kjetil har ei meining klar, blir det aldri stille – det er sikkert og visst, det har'n svar på, ja da!


