Vers 1 Jeg våkner til en stillhet, en rolig bunn av grått, en fjernkontroll i hånden, og verden utenfor står svart. Tankene sier “slapp av litt til,” mens hjertet banker lavt og svakt, og løfter meg ikke ut av sofaens varme, kalde natt. Refreng Ta det som kommer, ta den enkle vei, snope seg gjennom dagen, la drømmen få stå alene. Men jeg hører en stemme i stua som sier meg: kom og se, hvem jeg kan være når jeg velger å gå ut av meg. Vers 2 På skjermen danser liv jeg ikke lever, ser jeg andres liv som skinner klart, jeg følger med, jeg humrer, jeg blir der hvor jeg har det spart. Men hjernen hvisker av motstand og av muligheter som kallt står, om å krype ut av skyggen, finne styrke i små skritt hver dag. Refreng Ta det som kommer, ta den enkle vei, snope seg gjennom dagen, la drømmen få stå alene. Men jeg hører en stemme i stua som sier meg: kom og se, hvem jeg kan være når jeg velger å gå ut av meg. Bridge Kall meg på mine lengsler, når sofaen sier: bli. Kall meg på min vilje, skinnende som en ny vårvind. Gå en tur i regnet, ta treningsøkta til sist jeg ler – for livet blir større enn en skjerm og godstolen her. Vers 3 I speilet speiler jeg en mulighet jeg nesten glemte å se, at små motiver legger grunnlaget for hva jeg kan bli. Så jeg tar et skritt, to skritt, hopper ut i dagen blå, og snøen knitrer under skoene som vil lære meg å gå. Refreng Ta det som kommer, ta den enkle vei, snope seg gjennom dagen, la drømmen få stå alene. Men jeg hører en stemme i stua som sier meg: kom og se, hvem jeg kan være når jeg velger å gå ut av meg. Outro Så la oss velge lysere spor, selv om veien er lang og langsam, for hver liten seier utenfor døren er en sang vi tar hjem. Ta det første steget – det enkleste, men også det som er mest frihet, og være skapende, aktiv, livfull – det er vår egentlige Melodi.
