Vers 1 I kveld er huset stille, men tankene lar meg ikke fĂ„ ro. Et lite liv er pĂ„ vei mot oss, og jeg vet ikke hva jeg skal tro. Jeg ser meg selv i speilet, og spĂžr den jeg ser tilbake: âKommer jeg til Ă„ klare dette, eller vil frykten ta over?â Pre-refreng Jeg smiler nĂ„r folk ser pĂ„, men inni meg er det en storm. Jeg gleder meg⊠og samtidig er jeg redd. Refreng Er jeg sterk nok til Ă„ vĂŠre mamma? Kommer jeg til Ă„ finne veien fram? NĂ„r angsten hvisker at jeg ikke klarer, kan kjĂŠrligheten vĂŠre sterkere enn den? Jeg holder Silje i hĂ„nden, og kjenner hĂ„pet vokse litt. Selv om tĂ„rene faller i kveld, drĂžmmer jeg om barnets fĂžrste smil. Vers 2 Depresjonen legger skygger, pĂ„ drĂžmmene jeg prĂžver Ă„ male. Noen dager fĂžles alt sĂ„ tungt, at jeg nesten mister motet. Men sĂ„ kjenner jeg et lite hĂ„p, som banker stille i hjertet mitt. Kanskje er det kjĂŠrligheten, som minner meg om Ă„ fortsette. Bro Silje sier: âVi skal klare dette sammen.â Og nĂ„r hun holder rundt meg, fĂžles verden litt mindre skummel. Jeg trenger ikke vĂŠre perfekt, jeg trenger bare Ă„ vĂŠre meg. Ăn dag av gangen, ett skritt av gangen. Siste refreng Kanskje er jeg sterk nok til Ă„ vĂŠre mamma. Kanskje finner jeg veien fram. Selv om angsten fortsatt fĂžlger meg, skal den ikke fĂ„ bestemme hvem jeg er. For kjĂŠrligheten vi allerede deler, skal fĂ„ vokse med vĂ„rt barn. Og nĂ„r den dagen endelig kommer, skal jeg mĂžte den⊠med skjelvende hender⊠men med et Ă„pent hjerte. Outro Jeg vet ikke hva morgendagen bringer. Men jeg vet Ă©n ting⊠Jeg gĂ„r ikke alene. Silje⊠takk for at du holder hĂ„nden min. Sammen⊠skal vi finne veien. đč
