Det finnes fem søyler i islam, som bærer troen frem, de viser vei i hverdagen, og hjelper folk der hjem. Den første er trosbekjennelsen, den sier klart og greit: Det finnes bare én Gud, og Muhammed er hans profet. Den andre er å be hver dag, fem ganger når man kan, man stopper opp og vender seg mot Mekka i sitt land. Bønn gir ro og ettertanke, en rytme i hvert liv, et øyeblikk av stillhet, midt i alt som ellers skjer forbi. Den tredje søylen handler om å dele det man har, å gi til dem som trenger hjelp, både nær og litt mer fjern. Zakat kalles denne plikten, å vise omsorg sånn, for troen vokser sterkere når flere får det godt. Den fjerde er fasten i ramadan, når solen styrer tid, man spiser ikke før den går, og venter til den glir forbi. Da trener man på viljestyrke, tålmodighet og fred, og tenker mer på andre enn på bare egne behov og sted. Den femte er en reise, om man kan en gang i liv, til Mekka der så mange møtes, tro og håp blir felles driv. Pilegrimsreisen samler folk, uansett hvem de er, for foran Gud er alle like, det er det som virkelig gjelder her. Så disse fem står støtt og fast, som grunnmur i en tro, de viser vei for millioner, gir retning, håp og ro.
