(Vers 1) Et glimt i mørket, en svak puls, som om noe venter bak hver impuls. Et stille rop, en skjult stemme, som leder meg hjem fra alt jeg glemte. Skygger falmer, sannhet forstått, skrittene lette, på veier gått. Alt jeg trodde jeg kjente godt, er tankene jeg må få slått. (Refreng) Jeg ser lyset bak alt vi tror, en dør åpnes der jeg bor. En reise inn, et blikk mot alt, gnosis våkner, sløret falt. (Vers 2) Sannheten skjuler seg i ro, i en dyp stillhet, langt fra ord og tro. Jeg ser de gamle bånd forsvinne, når hjertet åpner seg som i et minne. Alle lag som ble lagt på meg, viskes bort i denne vei. Det som engang holdt meg fanget, er det nå som mister klanget. (Refreng) Jeg ser lyset bak alt vi tror, en dør åpnes der jeg bor. En reise inn, et blikk mot alt, gnosis våkner, sløret falt. (Bro) Ikke mer flykt, ikke mer flukt, bare frihet i hvert åndedrag. En verden ny, en verden ren, der hver tanke finner hjem. (Refreng) Jeg ser lyset bak alt vi tror, en dør åpnes der jeg bor. En reise inn, et blikk mot alt, gnosis våkner, sløret falt. (Outro) Nå står jeg her, i evig fred, alt jeg søkte, funnet på dette sted. Reisen slutt, men også start, et våkent sinn, et åpent hjerte klart. et åpent hjerte klart.